tirsdag 10. desember 2013

Juleavslutning og oppstart 2014

Da er det dags for juleavslutning på Rabalderdans førstkommende torsdag, 12.des.

Og vi vil fortelle at ei det nye året starter Rabalderdans torsdag 16.januar.

rrrabalderVELKOMMEN!

søndag 8. desember 2013

Rabalderdans på ei øde øy

I disse førjulstider er det mye aktiviteter og gjøremål som skal skje i familier, og det er ikke alt man har lyst til som man får tid til. Det møtte likevel opp en liten gruppe rabalderdansere denne nest siste Rabalderdansen år 2013.

Vi begynte dansen med å ta en syngedans til solen. Vi strekte oss godt og ble litt varme. Så fant vi ut at vi skulle på en flytur til et sted langt borte. Vi var fly med armene og seilte rundt på himmelen.  Vi landet med flyet på magen på havet, rett ved en øde øy. Her var ingen mennesker, men et mangfoldig dyre og planteliv. Siden vi landet på vannet, måtte vi padle oss inn til land i hver vår kano. Vi satt på rompa og kom oss fremover. På stranda til denne øde øya var det mange mange skilpadder som var på vei ut i vannet. Og vi fulgte dem krabbende ned til vannet og sørget for at de kom seg trygt avgårde. Så sto vi på stranda og så inn mot en frodig og grønn jungel. Vi bestemte oss for å gå inn i jungelen på oppdagelsesferd, og dro avgårde mellom trær, under busker, løftet på steiner og slengte oss i lianer. Det var mange flotte planter og dyr her.

Plutselig så vi en gruppe apekatter høyt oppe i trærne, og vi prøvde å si "hei" til dem, men de ble litt redde og for avsted fra tretopp til tretopp. Vi fulgte etter, fordi vi ville hilse på dem og vise at vi var snille. Endelig stoppet de og vi fikk komme nære. De var i flotte farger disse apekattene; rosa, blå og brune apekatter. Apekattene var veldig nyskjerrige på oss og vi ville prate med dem, men siden vi ikke snakker samme språk så måtte vi bruke kroppsspråk. Vi fortalte med kroppen (og ikke stemmen) at vi var barn, som hadde flydd hit til øya, hvor vi hadde møtt skilpadder og slengt oss i trærne, og at nå ville vi gjerne danse med apekattene hvis de hadde lyst. Apekattene forsto oss! Og vi danset glade sammen til trommemusikk. Etter dansen ville apekattene at vi skulle følge etter dem til et hemmelig sted, og vi ble med på en lang rekke. Vi for over og under steiner og trær, krabbende, trippende på tå og rullende, og kom til slutt frem til en vakker foss. Vi kjente på vannet med stortåa, og det var deilig varmt vann. Alle hoppet uti og svømte rundt. Så var det en apekatt som fortalte oss at det var en skatt på bunnen av vannet, som de hadde mistet for mange år siden, men som de så gjerne ville ha igjen. Vi ville gjerne hjelpe apekattene med å få skatten tilbake, så vi dukket under vannet og svømte helt ned til bunnen. Der fant vi flere kister og nøkler, og da vi åpnet dem fant vi forskjellige ting. Blå diamanter og flotte dansehatter. Dette var dansekostymene til apene som de hadde savnet i så altfor lang tid. De ble kjempeglade for at vi hadde hjulpet dem, og danset seg avgårde oppover og bortover i trærne med dansekostymene på. Vi vinket farvel til våre nye venner, for nå var det blitt sent og det var på tide å fly hjem. Reisen og rabalderdansen var over for i dag, og vi hadde fine minner å tenke tilbake på. Kanskje vi kan besøke denne øya en gang igjen snart?

Det er altså èn gang igjen med Rabalderdans før jul, så velkommen skal dere være den 12.desember!

lørdag 23. november 2013

I vinterland

Rabalderdansen var i vinterland denne gangen, og 10 rabalderdansere var med og danset. Snøen lavet ned fra høyt i himmelen, og ned til bakken. Trippende høyt på tå og med armene strekt opp til himmelen var vi snøen med fingrene. Vinden tok snøen inn i piruetter og vi snurret rundt og rundt. Det snødde mye, og det ble til slutt et vakkert teppe av myk, hvit snø rundt oss. Vi lagde snøballer, som vi trillet til enda større snøballer, som ble til store snøkuler, og som vi satte sammen til en stor snømann. Så danset vi rundt som snømenn, runde og glade.

Vi tok på oss ski og staver, og danset skidansen. Med lange steg og store armtak kom vi oss fremover, og til og med bakover! Noen foreslo at vi kunne gå fort på ski, så vi suste av sted i høy fart forbi hverandre. Da måtte vi passe på å ikke renne inn i noen, og å svinge unna i god tid. Å kjøre slalom kunne vi også, og vi svingte fra side til side med rompa og føtter. Svisj, svisj, svisj!
Vi tråkket opp en løype som skulle bli forløpet til et skihopp. Alle rabalderdanserne, med ski på beina, stilte seg på rekke bak hverandre og vi tråkket med museskritt sidelengs. Vi måtte tråkke flere ganger fram og tilbake for å trampe ned snøen. Vi ville jo ha mest mulig fart frem til hoppet! Løypa ble ferdig, og rabalderdanserne gikk til toppen av løypa, ja til toppen av bakken, og stilte seg klar for skihopping. Med superfart hoppet vi, èn etter èn, og av og til flere samtidig. For noen flotte hopp vi gjorde! Høyt opp i lufta og med fine nedslag! Vi prøvde også å rulle med hele kroppen over hoppet, og det gikk kjempebra. Noen ble litt svimle, men det gikk heldigvis fort over.

De voksne hjalp til å lage snø med et blafrende stort stoffstykke, og rabalderdanserne danset i fryd under snøen. Vi møtte snøen med hendene, og vi la oss ned på ryggen og møtte snøen med føttene. Vi krøyp rundt under snøen, og det føltes litt som om vi var i en snøhule. Vi lagde store flotte snøengler både på magen og på ryggen. Så prøvde vi å blåse bort snøen som kom dalende ned, og da måtte vi puste dypt, fra dypt ned i magen. Og jo, vi fikk da faktisk til å blåse bort noe av snøen! Til slutt la vi oss ned i den myke snøen, som magisk nok hadde blitt til typen "varm snø", og vi slappet av og nøt å kjenne snøfnugg dale ned på ansiktet med fingrene. Rabalderdansen i vinterland var over, og vi gleder oss over at det endelig er vinter! :)


onsdag 13. november 2013

Rabalderdans i verdensrommet

Denne dagen skulle vi ut på en reise, ja -  en oppdagelsesferd, i verdensrommet. Som ekte astronauter (de menneskene som jobber i verdensrommet) måtte vi trene oss opp til reisen. Vi løp så fort vi kunne på stedet, og så strekte vi oss høyt på tå og ned til bakken flere ganger. Da fikk vi litt varme i hele kroppen og kjente oss klare for reisen. Vi tok på oss astronautdraktene våre, som lignet på kjempestore kjeledresser. Og når vi prøvde å bevege oss i dem, så var alle enige om at det gikk helt greit, og at det egentlig kjentes ganske vanlig ut å ha dem på. Det gjorde altså ikke noe at de var så store. Vi satte oss inn i romskipet, og telte ned til motoren startet....10-9-8-7-6-5-4-3-2-1! Det begynte å riste noe veldig og vi ristet alle sammen! Så tok romskipet av og vi dro opp i lufta, - oppover mot himmelen og forbi, nemlig ut i verdensrommet. Da oppdaget vi alle tusentalls, ja millionvis av stjerner i verdensrommet som lyste så vakkert. Heldigvis hadde vi alle sammen tryllestøv i hendene som vi kunne gni utover drakten vår, og dette gjorde at vi fikk til å gå ut av romskipet og danse med stjernene. Vi hadde en stjerne i hver hånd som vi lyste rundt i rommet med, og så fikk vi jammen en stjerne under hver fot også og lyste rundt i rommet med de også. Høyt og lavt og rundt omkring lyste vi som dansende stjerner i verdensrommet. Vi tok så farvel med stjernene og fortsatte vår oppdagelsesferd.

Vi landet...på månen! Der var det helt annerledes å gå og bevege seg enn hvordan det er på jorda. På månen kjentes kroppen mye lettere, og vi beveget oss som i saktefilm, litt lett og treigt. Vi rullet rundt i månestøvet og fant noen månesteiner som vi tok med oss i ryggsekken på astronautdrakten. Noen sa de fant diamantmånesteiner, og andre sa at sine var selvlysende! Mange spennende steiner var nå i ryggsekkene, og vi tok farvel med månen og fortsatte vår oppdagelsesferd.

Vi landet...på en fremmed planet! Og fra denne planeten så vi at det fantes hundrevis av andre planeter like ved. Vi ville danse med planetene, ja danse som planetene, og snurret rundt oss selv, og vi gjorde oss runde og rullet rundt og rundt. Så danset vi som hoppende planeter! Vi hoppet både fort og høyt, stort og lite, på ett ben, på to ben og snurrehoppet også. Det var veldig gøy å danse som planeter og vi danset med dem helt til det var på tide å reise videre.

Tiden kommet for å reise tilbake til Jorden, som vår planet heter. Vi satte oss inn i det store romskipet og landet sakte ned på Jorden. Vi tok av oss astronautdraktene. I sekkene hadde vi skattene vi hadde funnet på månen, nemlig månesteinene. Og vi så på dem, noen fortalte litt om sine steiner; hvordan de hadde funnet dem, hvordan de så ut og hvor tunge og hvor lette de var. Og så la vi alle steinene samlet i en haug på gulvet og studerte dem med øynene våre...de var veldig vakre og vi lurte på om det kanskje kunne være noe magisk med disse steinene? Vi prøvde å blåse på dem for å se om det skjedde noe, og noen sa de så at de lyste litt, mens andre så litt støv som fløy. Vi klarte ikke helt å finne ut om de var magiske eller ikke, så dette forblir et mysterium. Vi begynte å bli trøtte og slitne av den lange reisen og la oss ned på ryggen for å hvile litt. Alle tok sine månesteiner i hendene, og holdt dem opp mot månen som lyste på den mørke nattehimmelen. Siden steinene hørte hjemme hos månen, bestemte vi oss for å blåse med all vår kraft på steinene og sende dem tilbake. Det klarte vi, og det var en fin slutt på reisen til verdensrommet.

mandag 28. oktober 2013

Rabalderdans på dansefest!

Denne Rabalderdansen tok oss med på dansefest. Det møtte et titalls flotte små rabalderdansere, som virket ivrige etter å danse.

Vi startet med å vekke hendene våre, og gnidde dem fort sammen så de ble ganske varme. Vi la de varme hendene på skuldrene, på føttene, på hodet, og på magen og vi kjente varmen. Så trommet vi med hendene i gulvet mens vi ropte "rrrrrrr...", og som en gresshoppe hoppet vi opp så høyt vi kunne mens vi ropte "Rabalderdans!" Vi skulle på dansefest, og ville gjøre litt klart før den begynte. Vi vasket gulvet med hele kroppen, med magen og ryggen, armer og bein, - ja til og med pannen kunne vi vaske gulvet med. Så var det tid for å pynte. Vi pyntet med hendene rundt omkring i rommet, litt pynt her og litt pynt der. Noen sa de pyntet med duker, noen hengte opp bilder, mens andre hengte opp ballonger. Det ble kjempefint!

Så var tiden kommet for at rabalderdanserne skulle gå gjennom porten og inn til dansefest. Porten ble lang når alle de voksne stilte seg sammen. Rabalderdanserne danset seg gjennom porten flere ganger, og så var de endelig der. Den første dansen var en ringdans. Vi holdt hender i en stor ring, og gikk innover til ringen ble veldig liten og alle hodene møttes, og så gikk vi utover til ringen ble kjempestor igjen. Vi danset oss til høyre i ringen, og til venstre i ringen, og så danset vi med glade hender mot hverandre. På denne dansefesten var det mye forskjellig musikk. Vi kunne lytte til musikken og danse sånn som det føltes best å danse til den. Den neste sangen vi danset til var en rockesang. Mange danset to og to, noen med de voksne, mens andre danset seg gjennom rommet en og en. Vi rocka rundt i rommet!

Så kom en sang som var klassisk musikk med lette toner. Og vi danset både lett og sakte, med noen snurr og hopp av og til. Noen danset som om de var fugler, mens andre sa de var frosk. Så kom en artig rytmisk sang som vi skulle danse frys-leken til. Vi måtte holde ørene åpne og lytte til musikken. Vi danset sånn som vi ville og når musikken ble stoppet skulle vi stoppe i den bevegelsen vi var i og stå helt, helt stille. Det var ikke bare lett når man var midt i en snurr eller i et hopp! Men ørene var på stilk, og vi var kjempegode til å høre når musikken stoppet, - og startet igjen. Så kom en sang som vi skulle danse fort til over gulvet, fra den ene siden av rommet til den andre siden. Vi danset superfort, med raske føtter, hopp og rull på rompa. Det var som om vi danset i fortfilm! Til slutt kom en rolig sang som vi skulle danse til så seigt som sirup. Vi danset seig og sakte høyt og lavt, og sammen skapte vi virkelig en flott sirupdans!

Nå var dansefesten over og alle danset seg gjennom porten igjen. Tiden var inne for å ta seg noen gode pust. Vi hentet pusten med hendene mot munnen, og blåste hendene opp mot himmelen. Vi la oss ned på ryggen med hendene over øynene, helt stille, - nesten som om vi var usynlige. Og da fikk vi slappet av litt, før vi sa "takk for dansen og på gjensyn"!

onsdag 23. oktober 2013

Rabalderdans i skogen!

Det møtte mange flotte barn til Rabalderdans i dag, og lekne foreldre var det også i massevis. Vi vekket kroppen med en soldans, og så pakket vi sekken full av niste og gjorde oss klar til tur. Vi hentet både epler, og brødskive og appelsiner fra her og der rundt kroppen og la det ned i sekken og tok sekken på ryggen. Vi tok så på oss noen superfantastiske sko, som ikke var hvilke som helst sko, - de kunne nemlig ta oss avgårde i superfart! Vi kunne trykke på en knapp i hånda, så gjorde skoene at vi løp kjempefort! Og vi løp og løp, gjennom den kronglete og svingete byen. Vi kunne også trykke på knappen å få sakte fart.

Etter vi hadde løpt en stund kom vi frem til skogholtet. Der gikk det en veldig smal sti innover i skogen. Da måtte vi gå på linje, etter hverandre, for det var ikke plass til to i bredden engang! Vi gikk både på tå og på fire på denne stien, og den svingte endel. Vi kom så frem til et spesielt vakkert sted inni skogen, der verdens største trær bor! Vi stilte oss på en fot og strekte armene våre som greiner opp mot himmelen. Vi kunne også være trær! Og så stilte vi oss tett i tett og, sammen ble vi til det aller største treet som svaiet i vinden.


Oppi trærne bodde det både fugler, ugler og ekorn, og vi beveget oss som de gjør, fra tre til tre, svevende og hoppende oppi trærne. Nedpå bakken, mellom trærne, var det andre dyr. Og vi beveget oss som disse dyrene. Bjørner, ulver, mus, frosk og rev var noen av dem. Dyrenes bevegelser var veldig forskjellige fra hverandre, og det var spennende å herme etter noen som var et annet dyr, og at forskjellige dyr med forskjellige bevegelser møttes i dansen. Dyrene snek seg etterhvert videre igjennom skogen, like snikende som de hadde sneket seg opp på oss.

Vi bestemte oss for å lage bål og varme oss litt. Vi kunne kjenne varmen på hendene når vi strekte de frem, og på føttene når vi strekte de frem. Vi ble gode og varme, og spiste nisten vår. Etter en hvilestund tok vi en dans rundt bålet. Til lyden av trommer danset vi snurrende og vuggende, trampende og hoppende i en ring rundt bålet.

Nå begynte det å bli sent og vi bestemte oss for å blåse ut bålet. Når alle pustet inn så mye luft de kunne, og så pustet ut så mye luft de kunne, så fikk vi til sammen å blåse ut bålet! Vi la oss ned og så på stjernehimmelen, som vi lagde med fingrene våre når vi strakte armene våre opp og danset med fingrene. Det glitret av stjernene. Noen rabalderdansere pekte også på månen. Det var en vakker himmel so vi kunne hvile under. Rabalderdans var ferdig for i dag. Velkommen igjen! :)

onsdag 2. oktober 2013

Høstens første Rabalderdans

Det kom en flott liten gjeng med rabalderdansere til høstens første Rabalderdans. Etter å ha spist litt frukt satte vi oss ned i en ring og gjorde oss klare til dansen, og foreldrene ville også være med. Vi lyttet på føttene våre mot ørene for å se om de var våkne, og det var de! Vi vekket også hendene i det vi trommet dem mot gulvet mens vi ropte "rrrrrr" og da vi hoppet så høyt som vi kunne ropte vi "Rabalderdans". Nå var kroppen litt mer våken. Vi sang en sang for å hilse på solen og jorden med hele kroppen, - med hendene til sola, med hendene til jorda, en klem til jorda med magen, og en klem til sola med pannen, og så strekte vi oss godt. Nå var kroppen helt våken! Så vi satte oss på bussen og kjørte av sted, - litt sakte, litt fort, litt oppoverbakke, litt nedoverbakke, og mange svinger skulle vi også gjennom før vi endelig kom frem til stranden. På stranden var det deilig sand under tærne og deilig temperatur i vannet, og vi hoppet uti for å danse med vannet, - bølgende og seigt. På stranda var det sjøstjerner og vi bevegde oss som dem, liggende på bunnen med alle våre ben. Vi fant ut at sjøstjernene til og med kunne lage sandengler! På stranden var det også krabber, og vi fant flere måter vi kunne være krabber på. En av rabalderdanserne oppdaget at det også var krokodiller på stranden, og vi vekslet mellom å være krabber og krokodiller, og hadde en dansekamp mellom alle disse krabbene og krokodillene. Plutselig kom det en fiskestim svømmende inn mot stranda, og vi hoppet uti og ble også til små fisker som svømte i stim, - av og til pilende raskt. Etter en svømmende lek i fiskestim vinket farvel til stimen og kom tilbake på stranden. Der fant vi mange fjær, og fjærene kunne vi danse med på mange måter, - i hendene, mellom tærne, kaste dem opp og fange dem, danse med dem på hodet og mye mer. Til slutt satte vi oss ned i ring og trakk pusten så mye vi klarte og mens vi holdt fjæra foran munnen blåste vi ut alt vi kunne. Fjæra fløy av sted av kraften vi hadde i pusten! Så tok vi en liten hvil liggende på gulvet, og det var godt å hvile litt. Vi takket hverandre for dansen og tok farvel. På gjensyn neste gang flotte rabalderdansere!

fredag 20. september 2013

Høsten 2013

Da starter RABALDERDANS torsdag 26.september! Se høstens datoer i feltet til venstre. Vi gjør oppmerksom på at Rabalderdansen er nå hver torsdag frem t.o.m 12.desember, med unntak av 10.oktober da det er høstferie. Velkommen alle sammen! :)

fredag 13. september 2013

Snart oppstart høst-13!

Vi kommer snart med info om datoer for høsten 2013, så følg med!
Og hold i minne at det fortsatt er torsdager på DansiT.

GLEDES! :)

onsdag 22. mai 2013

Ekstra Rabalderdans lørdag 30.mai

I forbindelse med Svartlamodagen 2013 lørdag 30.mai, blir det Rabalderdans kl11-12 med live-musikk på DansiT . Vi ønsker alle danseglade barn VELKOMMEN !

tirsdag 21. mai 2013

Rabalderdans 16.mai

I dag møtte 10 flotte Rabalderdansere opp! Vi startet med å hilse på hverandre, og oss selv og på kroppen. Vi gnidde hendene våre fort mot hverandre og la hendene på magen, hodet, tærne og rompa, - og vi kunne faktisk kjenne varmen fra hendene! Så slo vi med hendene i gulvet og sa Rrrrr-, og med et stort hopp opp ropte vi Rrrrabalderdans !

Vi hilste på sola og på jorda med kroppen mens vi sang en solhilsensang. Det var jamme godt å strekke seg litt!

Så kom en lett musikk på, og vi kunne kjenne sola skinne på kroppen, - på hodet, på hendene, på bena og ja, overalt! Vi ble til og med til små soler selv som skinte innenfra og ut, på hverandre og rundt omkring i rommet og i hele verden. Små skinnende soler beveget seg rundt, litt fort og litt sakte, litt høyt og litt lavt. Så kom det en sky, en sky av hvitt tøy, og de små solene måtte løpe gjennom skyen for å skinne og de løp også etter skyen for å jage den bort.
Skyen var gøy å leke med! De små solene danset og hoppet oppå skyen mens de lo av fryd. Så ble skyen større, ja kjempestor! Og alle solene danset under skyen mens den beveget seg. De kunne også legge seg ned og nyte skyen i bevegelse over seg. Det var magisk å danse i skyene!
Så blåste vinden skyen avsted og solnedgangen skulle ta over himmelen. Vi tok frem maleskrinet og kunne male solnedgangen i alle mulige farger med alle mulige kroppsdeler. Det ble en vakker og fargerik solnedgang, og de små solene skulle nå gå ned for kvelden over en åskam. En etter en hoppet de over åskammen, og det var så gøy at de hoppet mange ganger hver, med både høye og lave hopp. Og da solene hadde gått ned var det på tide å avslutte Rabalderdansen for i dag. Vi la oss ned og kjente på pusten i magen, og det var jammen godt å ta en liten pust i bakken etter en herlig solskinnsdag. Til slutt ga vi oss selv mange klapp med hendene og sa hadetbra og på gjensyn.

Velkommen igjen alle sammen!

mandag 20. mai 2013

Rabalderdans 2. mai 2013

9 ivrige rabalderdansere møtte opp i dag! Det var deilig å ta av seg på bena og løpe barbeint rundt i dansesalen og utforske rommet. Yogamattene var også morsomme å leke seg med, tenk å trekke dem etter seg som en lang kappe eller rulle seg inn i dem som en pølse. Andre syntes vinduet og ”klatreveggen” var veldig spennende. Også gulvet da, det er kanskje det aller beste med hele rommet. Man kan aldri få nok av å skli og rulle rundt og gjøre akkurat hva man vil. Flere var ivrige på å prøve ting de hadde gjort sist Rabalderdans, og de var raskt i gang med å krype over gulvet på rare måter og bake-pizza-massasje.
I dag startet vi økta med å hilse på hender og føtter, og sjekke om de var klare til å danse. Det var de, og de kunne både vri seg og klappe og riste. Så satte bekken-motoren i gang, med et rrrr-rrrr-rrrr, for det er jo rrrr-rrrr-rrr-Rabalderdans, og alle hilste vi hverandre med et RA ! og et BAL ! og et DER !

Etterpå malte vi med hele kroppen, splætteblomster og jord og bittesmå prikker og slanger og lange linjer, vi malte med rumpa og hodet og nesa og knærne. Til slutt signerte vi det flotte kunstverket med nesa.

Så var det tid for å være helt stille og lytte. Sakte hørte vi en susende lyd nærme seg. Det var brusen fra havet og bølgene som slo mot land. Det var innmari kaldt å dyppe føttene nedi til å begynne med, og vi ble nesten helt stive og skjelvende. Men heldigvis hadde vi med oss badetøy og da var det ingen sak å stupe uti. Småfisk, blekksprut, sjøgress og haier svømte rundt der nede. Og da vi til slutt kom opp hadde vi jammen fått fiskehale som en havfrue, så beina var helt limt sammen! Det var ikke akkurat lett å hoppe sånn rundt på land. Jammen flaks at vi hadde en tryllestav så vi kunne trylle oss tilbake igjen! Det var godt å strekke ut beina etterpå, og vi strakk dem så laaangt som det gikk.

Nå kom tigrene frem fra jungelen. De snek seg rundt og krøp inn og ut av grottene og trestammene som de voksne laga med beina. Tigrene var store og sterke med skarpe hvite tenner, men de var også ganske myke og kosete. Til slutt rullet de seg rundt på bakken og gjorde en god tigerstrekk.

Og så var tiden kommet for å takke for dansen, og både hender og føtter fikk klappe for den fine dansen før de vinket hadebra. Så kom den aller siste premien - en deilig massasje for store og små... Velkommen tilbake alle sammen! 
:) 

fredag 19. april 2013

Rabalderdans 18.april 2013


I går hadde vi en fin økt sammen, med mange barn, både store og små, og mange fine foreldre!

Jeg må starte med å unnskylde meg for at jeg ikke tok godt nok vare på alle foreldre i går, for jeg glemte å si til dere alle at dere kan være med på dansen! Særlig dere som har de minste småttisene, de som ikke prater ennå, eller ikke forholder seg så direkte til verbal instruksjon enda. De trenger dere i dansen! De vil gjerne se dere bevege dere og... Da får de lyst til å prøve å gjøre det samme! Det kan hende at det ikke ser ut som det dere gjør, men det er ikke så farlig for dem. Det viktigste er at det føles godt! Og for de aller minste, og de litt eldre, og faktisk også de aller eldste av oss, så er det helt fantastisk å få lov til å røre på kroppen, bli kjent med nye sider av en selv, en kroppslig, kinestetisk opplevelse av en selv, av tyngdekraft, dynamikk, styrke, grasiøsitet, flyt, kraft....ja sånn kan jeg fortsette i det uendelige...

Vi lekte da vi danset i går, vi lekte Tarzan som brølte høyt i jungelen, også plutselig var vi innsmurt i sirup og hang fast i hverandre, vi hadde tyggis i armkroken, og under haka, og malte med rompa. Det var prikker overalt på gulvet etter at vi hadde trippe- hoppet rundt i hele salen! Blårosagrønne prikker. Vi fant ut at kroppen var fin å male med, så kan man se for seg et lerret foran en som man kan male hvasomhelstpå med en hvilkensomhelstkroppsdel. Og så fant vi ut at krabber både kan krype og hoppe- det viste du nok ikke! Det gjelder nå i hvert fall våre krabber da :)

Og vet dere hva vi også greide? Vi greide å komme halvveis gjennom salen ved å stå på to føtter, et hode og to bein. Prøv det du!

Heldigvis samlet vi fokus for alle i rommet med ønskelåta «Bjørnen sover» når det lakket mot slutten. Det var flere skumle, men søte bjørner som lå på lur i den mørke (ooooahhh) hula, og som brølte, nesten like høyt som Tarzan, da de våknet av snikende, nysgjerrige uvedkommende. Alle småttisene som før vandret rundt mens hovedleken pågikk i midten av rommet, ble stille og kikket nysgjerrige bort da lyset gikk ut og sangen begynte. Musikk har en fantastisk samlende kraft. Selv den enkle barnesangen om den sovende bjørnen. Og som barn har ører! Og øyne! De får med seg mer enn vi voksne kanskje av og til tror... Og å vandre rundt sånn i rommet, med bevegende kropper og med musikk på anlegget, det tror jeg egentlig er en ganske fin opplevelse, og nok litt rar, for det er litt vanskelig å skjønne hva alle disse rare menneskene egentlig driver med.

Forresten så er leikr gammelnordisk for dans. Lek mer- dans mer.

RRRRRRRRRabalderdans!

søndag 31. mars 2013

I avisa

Foto: Byavisa

I høst var det mange som fant Rabalderdans. Det ble også skrevet i avisa om oss, og det var en glede! Berit Rusten skrev om sine observasjoner av barnebarnet sitt som deltager på Rabalderdans i Arbeideravisa, og det kan du lese her. Byavisa (bildet over) skrev om Rabalderdans og tok noen fine bilder, som du kan finne her. Vi håper mange finner Rabalderdans i vår også, så spre ryktet, og spre dansegleden!

tirsdag 19. mars 2013

Rabalderdans, oppstart våren 2013

Tataaa! Da er Rabalderdans i gang igjen, og vi gleder oss veldig! Rabalderdans er kreativ dans for barn i barnehagealder og er et tilbud gjennom Rabalder - Interesseorganisasjon for barn og unge i Østbyen  . Fra 21. mars 2013 holder dansen til i nye lokaler, nemlig i dansesalen på DansiT - Senter for dansekunst i Sør-Trøndelag, som ligger på Svartlamon i Trondheim. Vi har ny blogg som du sikkert ser, og her kommer info om hva vi driver med i Rabalderdans. Du finner også et arrangement for Rabalderdansen på facebook som du gjerne må dele med andre, og det finner du her.

DATOER for Rabalderdans våren 2013: 

21.mars, 4.april, 18.april, 2.mai, 16.mai, 30.mai og 13.juni (alle i partallsuker).

                          VELKOMMEN